“Lykken” er problemet

Vi mennesker har noe grunnleggende til felles. I tillegg til våre fysiske behov og psykiske egenskaper, deler vi alle et ønske om å være lykkelige. Vi ønsker å kjenne ro, fred, verdighet – å føle oss bra.

Så kommer det store spørsmålet: Hvordan blir vi egentlig lykkelige?

Folk prøver mange ulike veier. Å få en sunn kropp. En god jobb. Nære venner. Den riktige partneren. Å reise mye. Drive med en hobby de liker. Finne en kul klesstil. Gå turer i skogen. Listene er lange.

Likevel opplever mange at disse forsøkene ikke gir varig lykke. Partner, jobb, ny bil, nytt hus, til og med barn – alt dette er ytre ting. Og de kan aldri i seg selv gjøre deg lykkelig.

Så hva er da den indre kilden?

Her kommer det spirituelle elementet inn. Det som gjør deg lykkelig – det eneste som faktisk fungerer – er å forstå hvem du er. Å se at du er akkurat slik du måtte bli, formet av både genetikk og erfaringer. Som Freud uttrykte det: You are the sum of your learned experiences. Det gjelder til og med før du ble født.

Når du erkjenner dette, kan du begynne å akseptere deg selv. Og da oppdager du at du egentlig ikke trenger noe ytre for å være lykkelig. For du er allerede lykkelig.

Hvorfor føles det da ikke alltid sånn? Jo, fordi vi legger lag av forventninger og krav oppå den indre kjærligheten som alltid finnes i oss. Vi tror vi må ha noe mer – en jobb, en partner, et nytt hus. Men det er en illusjon. Når vi bygger disse lagene, mister vi kontakten med lykken som allerede bor i oss.

Så kanskje du spør: Kan jeg bare bli lykkelig med en gang, så enkelt?

Svaret er faktisk ja. Hvis du slutter å ha faste preferanser for hva du «må» ha eller «må» unngå for å bli lykkelig, da er du fri. Det var nettopp dette Buddha pekte på i sine Fire edle sannheter.

Når du lever i øyeblikket, slik Eckhart Tolle og mange andre har skrevet om, oppdager du at du kan rette oppmerksomheten utover. Du slutter å være fanget i dine egne problemer, og får mulighet til å bidra i andres liv. Enten gjennom jobben din, ved å hjelpe en eldre dame med en bærepose, eller ved å være en god partner eller forelder.

Med andre ord: Du tar fokuset vekk fra deg selv – og dermed kan du hjelpe andre.

De eneste gangene du virkelig trenger å tenke på deg selv, er når det gjelder de mest grunnleggende behovene: mat, søvn, luft. Og å sette grenser når du er sliten. Når du ivaretar dette, kan du igjen vende oppmerksomheten utover, til en verden der psyken ikke er et problem, men et redskap.

Og da skjer det: kjærligheten begynner å strømme gjennom deg. Den kraften kalles Shakti – den er alltid til stede. Men vi legger lag av skygger og steiner over den, som Jung beskrev, i form av traumer og tanker om at vi ikke kan være lykkelige. Men disse lagene kan vi gjennomskue.

Og da finner vi den kjærligheten – og den lykken – som vi har jaget etter hele livet.

Dette er essensen av dyp selvledelse.