Velg deg selv

Når valgte du egentlig deg selv, sist? Ikke på den lille måten, som når du velger hvilken kaffe du skal drikke om morgenen, men på den store måten – når du valgte hva slags liv du ønsker å leve, eller hva slags menneske du vil være.

Det å velge seg selv høres så enkelt ut, men for mange av oss er det noe av det vanskeligste vi kan gjøre. Hvorfor? Fordi vi hele livet har lært å søke svarene utenfor oss selv. Våre læremestre har vært filmer og reklamer, foreldre og venner, influensere på TikTok, bøker om suksess og vellykkethet. Vi blir fortalt, mer eller mindre direkte, at lykken ligger i å få utdanning, tjene penger, skape stabilitet, skaffe status og helse, finne en jobb vi trives i.

Når jeg spør studentene mine hva de tror er nøkkelen til et godt liv, kommer ofte nettopp disse svarene: penger, trygghet, utdanning, god jobb, økonomisk frihet, familie. Dette er ytre motivasjon – belønninger som kommer utenfra. Forskning fra Steven Hayes og kolleger (2022) viser imidlertid at når vi lar ytre motivasjon styre for mye, skaper det en tomhet. Vi jager disse målene av frykt for å ikke passe inn eller for å ikke være verdt noe.

Og nettopp derfor krasjer så mange. Jim Carrey sa det på sin egen måte: “Jeg håper alle får oppleve å bli rike og berømte, så de kan se at det ikke er svaret.” Selv levde han drømmen millioner av mennesker trodde de ønsket seg – berømmelse, suksess, penger. Likevel endte han med å føle seg tom. Han måtte først slippe andres forventninger og velge seg selv, før han fant ro.

Den britiske filosofen Alan Watts uttrykte det slik: “Å trenge noe positivt er i seg selv negativt. Å akseptere noe negative er i seg selv positivt.” Ordene peker mot et paradoks: jo mer vi strever etter et “perfekt” liv, desto lenger bort beveger vi oss fra ekte frihet.

Så la oss stille spørsmålet på nytt: Hva skjer hvis du tør å slippe alle forventningene – både dine egne og andres?
Hva skjer om du våkner i morgen og ikke lenger trenger å leve opp til et eneste bilde av hvordan du “burde” være?

Da er du fri.

I Bhagavad Gita står det: “Det er bedre å leve sitt eget liv ufullkomment, enn å leve en perfekt imitasjon av andres.”(Bhagavad Gita, ca. 400 f.Kr.) Dette er selve kjernen i å velge seg selv.

Hvordan finne sitt indre kompass?

Ingen kan gi deg svaret på hva som er riktig for deg. Det kan bare du oppdage, i møte med deg selv. Men vi kan stille spørsmål som peker veien.

• Hva likte du å gjøre som 10–12-åring? Før tenåringsårene kom med presset om å passe inn, var vi mer ærlige. Lekte du, tegnet, danset, spilte fotball, bygde Lego, lagde historier? Barnets spontane glede er ofte en pekepinn på hvem du egentlig er.

• Hva gjør du når ingen ser på? Kanskje du synger for deg selv, snakker høyt, strikker, spiller spill eller går tur i stillhet. Disse øyeblikkene av uanstrengt tilstedeværelse forteller noe sant om deg.

• Hvis du var alene på en øy, med alt du trengte tilgjengelig – hva ville du brukt tiden din på? Svaret peker mot det som har iboende verdi for deg, uavhengig av andres blikk.

• Hva vil du at folk skal huske deg for? Kanskje for din humor, ditt mot, din omsorg, eller for at du var den som stilte opp når andre trengte det.

• Hvilke aktiviteter gjør deg alltid godt – også etterpå? Er det å trene, danse, skape, være i naturen, le sammen med venner? Her ligger ofte kilden til varig mening.

En enkel øvelse

Noen ganger sier folk: “Jeg har ingen indre stemme. Jeg vet ikke hva som er riktig for meg.” Om du kjenner deg igjen, kan du prøve en liten øvelse – en slags muskeltrening i å lytte innover.

Tenk på et valg du står overfor. Det kan være stort eller lite – bytte jobb, avslutte et forhold, velge et nytt prosjekt, si ja eller nei til en invitasjon. Del valget inn i to muligheter: A eller B. Så finner du en mynt. La kron bety A og mynt bety B. Kast mynten.

Og her kommer poenget: Øvelsen handler ikke om å følge myntens svar. Øvelsen handler om å registrere hva du føler idet mynten lander. Kjennes det riktig? Eller kjennes det feil? Det øyeblikket av kroppslig reaksjon er ofte din sannhet.

Så gå gjennom hverdagen og velg deg selv – igjen og igjen. Bruk tiden din på det som virkelig er verdt den. Bruk den på menneskene som gir deg mening og glede. Og hvor skal du finne denne ekstra tiden? Gjennom kunsten å si nei. For vi må også våge å si nei til det som ikke lenger kjennes riktig. Nei til det vi har gjort mest for å passe inn, men som egentlig ikke er vårt.

Et sitat fra Kute Blackson fra podcasten “Know thyself” beskriver hvordan han har lært å velge seg selv, om og om igjen. Det går som følger:

«Jo dypere jeg går, desto færre valg har jeg, men desto friere føler jeg meg.

Jo mer jeg var et ego, desto flere valg trodde jeg at jeg hadde, men desto mer begrenset var jeg. Gjennom min erfaring har jeg oppdaget at når vi overgir oss, går kanskje ikke ting etter planen, men ofte overgår de planen din. Og når du overgir deg, har jeg funnet ut at du alltid vil ende opp – dette er et løfte – på rett sted, til rett tid, med de rette menneskene, og gjøre det rette, selv om veien du tar kanskje ikke er den du hadde forventet.»

Den største gaven

Når du begynner å velge deg selv, igjen og igjen, oppdager du noe dypt. Du bygger selvverd. Og selvverd er ikke noe du kan kjøpe eller få bekreftet utenfra. Det vokser fram når du viser deg selv, i handling, at du er verdt å velges.

Mange lengter etter mer selvverd, men vet ikke hvordan de skal få det. Hemmeligheten er enkel: du skaper det ved å sette deg selv først, i små og store valg. Hver gang du velger det som er sant for deg, minner du deg selv på: Jeg er verdt dette.

Så kanskje det er sunnere for oss å gi litt slipp... senke presset på oss selv litt. Akseptere oss selv som vi er. Ha tillit til at livet vil bære oss om vi velger oss selv og gjør vårt beste?

Så ta for deg dagen nå, fri fra press og forventninger til deg selv og begynn å leve ditt liv.