Lær av drømmene dine

Jeg trodde aldri på drømmer. De var for rare, for ulogiske, som små kaotiske filmer uten sammenheng. På et retreat satt jeg en dag sammen med en sjaman som snakket om nettopp drømmer. Jeg fortalte ham at mine ikke ga mening. Han så lenge på meg før han spurte stille: Tror du på dem?
Jeg svarte nei.
Han nikket bare og sa: De begynner først å gi mening når du tror de kan gi mening.

Det var alt. Og du kan jo gjette hva som skjedde den natten. Jeg drømte i et rikt språk av bilder og symboler — og plutselig var alt ladet med betydning. Jeg så glimt av mitt eget formål, relasjoner som trengte oppmerksomhet, og verdier jeg tydeligvis bar i meg uten å ha satt ord på dem. Noe i meg våknet. Jeg ble nysgjerrig, nesten barnlig oppglødd.

Fra den dagen lærte jeg noe nytt nesten hver morgen.

Jeg begynte å skrive ned drømmene i en enkel drømmejournal. Det tar ett til to minutter, og du trenger ikke huske alt. Bare bruddstykkene er nok, for nettopp de er det en grunn til at du husker. Freud var absolutt inne på noe (Freud, 1900), men jeg tror han overvurderte vår evne til å tolke hverandres drømmer. Drømmer er så komplekse, så intime, at bare den som drømmer egentlig kan kjenne deres egentlige språk.

For meg har det hjulpet å nærme meg drømmene slik vi en gang lette etter moralen i små fortellinger i norsktimene på barneskolen: Hva prøver historien å vise meg? Hvilken stemning ligger under det jeg ser? Hvilken sannhet forsøker jeg å fortelle meg selv?

For drømmene er ikke bare svada. De springer ut fra vårt dypeste indre — fra lagene vi ikke rekker å snakke med i hverdagen. Det du drømmer, bærer en betydning for deg på en eller annen måte. Og bruddstykkene du husker, er ofte viktigere enn alt du glemte.

Noen ganger merker vi det fysisk. Jeg har våknet av et plutselig «drønn», i full svette, med hjertet i halsen. Kroppen reagerer som om alt var virkelig. Og du kjenner sikkert igjen hvordan lyder utenfra kan gli inn i den indre verden idet du sovner, og fargelegge den som et penselstrøk over en drøm som ennå ikke har begynt. Det minner oss om noe vesentlig: kropp og sinn er ikke to ting. Body-mind er én helhet. Alt henger sammen, og alt påvirker alt.

Derfor vil jeg gi deg et lite råd: Start en drømmejournal. Bare prøv. Ikke for å tolke alt perfekt, men for å lytte.
Jeg lærer så mye om meg selv nå — og det kan hende du gjør det samme.