Ikke løs problemer – lev

Tankene våre er som små problemløsningsmaskiner. De er hele tiden i gang med å finne ut av noe: Hvordan skal jeg håndtere dette? Hva burde jeg si? Hva skal jeg ha på meg?

Tankene, som best kan forklares som kreativ energi, beveger seg bakover i tid, til hukommelsen, eller fremover, til fantasien. Sansene våre, derimot – pusten, synet, lydene, luktene – er alltid nå. Det er gjennom sansene vi faktisk lever i nuet.

Og likevel bruker vi det meste av dagen på å løse problemer. Små og store, praktiske og emosjonelle. Vi tenker på hva vi skal ha til middag, hvordan vi skal håndtere en kollega, hva vi skal si til barnet vårt som ikke hører på oss. Tankene løper, planlegger, vurderer, sammenligner. Og resultatet? Vi blir mentalt slitne – fordi sinnet aldri får hvile.

Jeg erfarte dette på kroppen for fire år siden. Jeg var nær ved å bli utbrent av endeløs problemfiksing. Da oppdaget jeg noe enkelt, men livsendrende: Som en strategi for å unngå utbrenthet begynte jeg å kun fokusere på det aller viktigste i jobben min – og la alt annet ligge. Ingen ekstra prosjekter, ingen unødvendige møter, ingen overtenking. Etter noen uker merket jeg at jeg, til tross for å gjøre mindre, leverte bedre. Jeg var roligere, klarere – og mer kreativ.

For når vi lar sinnet hvile, skjer det noe forunderlig: I stillheten dukker svarene opp av seg selv. Det vi før prøvde å tenke oss frem til, kommer plutselig som en innsikt, uten anstrengelse. Jobben begynte å flyte lettere. Livet også. Pauser skaper klarhet. De åpner rommet mellom tankene, der intuisjonen og kreativiteten får puste.

Men hva er egentlig en pause? Det trenger ikke være en time med meditasjon (selv om det hjelper). Det kan være en stille gåtur uten musikk på øret. Et bad. En kopp te som drikkes langsomt. En dusj med oppmerksomhet på vannet mot huden. Å rydde i stillhet. Å lese en bok.

Er det mulig å begynne å leve, allerede i dag?

Det kan føles som om vi løser problemer for å en dag nå en tilstand der vi endelig kan begynne å leve. Vi må bare løse en del problemer først – jobben, barneoppdragelsen, forholdet til familien, det nye huset. Paradokset er at dagen du slutter å løse problemer kun kan være den dagen du velger å løse …..problemer, og det kan være i dag. Du kan, helt enkelt, bestemme deg for at i dag skal du ta deg tid til å være til stede i nuet, i sansene, i livet som det er. Gi deg selv en eller to gode pauser – ikke som et prosjekt, men som en gave.

Når du gjør det, hopper du over hele køen av problemer du tror du må løse før livet kan begynne. Du går rett til selve livet. Du begynner nå. Og det er fullt mulig.

Pause betyr ikke å slutte å leve. Det er å begynne å leve – her, nå, uten å løse noe.